was successfully added to your cart.

Åndsverkloven: Hvordan være på den sikre siden når du skal publisere bilder, tekst og video på nett?

Åndsverkloven: Hvordan være på den sikre siden når du skal publisere bilder, tekst og video på nett?

I dag ser vi at mange bedrifter som seg hør og bør benytter seg av flere sosiale medie kanaler for å markedsføre sine tjenester og produkter, og vi ser at flere av dem lykkes med sin markedsføringsstrategi.

Siden terskelen er lav, er det flere bedrifter som kaster seg på trenden i håp om å oppnå samme vellykkede resultater. Et populært ordtak sier at «Når en rådslår, lykkes planene». Ikke nok med å ha en god markedsføringsstrategi må man også følge spillereglene, det gjelder både for Facebook, Instagram og ikke minst også å følge Åndsverksloven.

Dessverre er det mange som blåser helt i reglene og forholder seg til og rådfører seg med den «filosofien» som du kan høre mer om her ;)

«Tommelfingerregelen»

Før vi ser  nærmere på Åndsverkloven, la oss begynne med én enkel tommelfingerregel her:

«Publiser kun det du har 100% laget selv. Hvis du vil publisere noe du ikke 100% har laget selv da må du innhente tilltatelse fra vedkommende som har laget det du ønsker å publisere».

Denne 17.mai kake startet det hele

Foto: Anne Brith Davidsen, VillaPerlesukker.no

 

Et eksempel på dette er å lage et blogginnlegg med et bilde som du selv ikke eier. Da må du innhente tillatelse fra fotografen for å kunne bruke bildet. I dette blogginnlegget så har jeg fått tillatelse fra Anne Brith Davidsen som driver Villa Perlesukker å bruke dette flotte og ikke minst omstridte kakebildet, hvor mange har trodd at det er fritt frem å bruke det, men så feil man kan ta! Les oppslaget i Aftenposten her og hennes egne blogginnlegg om saken her og her.

Åndsverkloven paragraf 3 sier:

«Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten».

Ikke bare har opphavsmannen krav på kredittering men også krav på betaling for bruk av bildet i kommersiell sammenheng. Har en bedrift brukt en annen bedrifts bilde for egen vinning/inntjening i en kommersiell sammenheng uten samtykke så har fotografen rett på å kreve betaling og straffegebyr. (Anne-Brith Davidsen /Villa Perlesukker har så langt blitt krenket av 11 bedrifter deriblant Hurtigruta og Quality Hotels som har brukt bildet hennes uten å spørre.

Den danske fashionfotografen og bloggeren Signe Mørkeberg Sjøstrøm har denne tommelfingerregelen når noen stjeler bildene hennes:

Prisen på bildet (hva den er satt til) + 100% tillegg for bruk uten tillatelse + evt. 100% for manglende kredittering.

I en annen sak måtte frilansfotografen Baard Lunde igjennom rettsak (og vant) i forbindelse med hans bilder av Therese Johaug som ble gjenbrukt av Costume uten samtykke, du kan lese mer om det her.

Myte om Åndsverkloven og vannmerking:

Det er en myte som sier at kun dersom du har vannmerke på bildet ditt eller beskytter det ved å skrive på navn, logo eller link på det så er det dermed beskyttet av Åndsverkloven. Dette er feil. Noen tror også at vannmerking av bilder = Åndsverkloven. Heldigvis stemmer ikke dette. Åndsverkloven beskytter opphavsmannen/kvinnens verk uavhengig et vannmerke.

Pressen har egne regler for alle oss andre gjelder det «kommersiell bruk»

Det er forskjell på kommersiell og redaksjonell bruk. Det er vanlig at i kommersiell bruk fakturere man mye høyere for bilder enn ved redaksjonell bruk.

Paal Harald Mork-Knutsen gjør også oppmerksom i sitt innlegg på f32.no at Hegnar skriver om at Åndsverksloven faktisk gir pressen lov til å bruke offentliggjorte bilder som illustrasjonsbilder i nyhetsdekningen sin ut å spørre først, men må alikevel betale fotografen for det. Teksten er skrevet av advokat/partner Jon Wessel-Aas kan leses på Hegnar.no.

Tobias Michel fra Videoblogging.no har vært behjelpelig med å forklare begrepene under:

For å være helt tydelig:

Redaksjonell bruk betegner det å bruke et bilde av f.eks en 17.mai kake i en avis / blad / nettavis sammen med en artikkel /sak om kaken, bakeren eller lignende emne som er er direkte relatert til bildet.

Kommersiell bruk er når noen andre en pressen, altså en bedrift, rederi, organisasjon o.l. bruker bildet av en 17.mai kake i en annonse, blogginnlegg, på papir eller nett for å markedsføre seg selv eller noe annet. Det kan være alt fra å bruke bildet i en Facebook annonse for å feire 17.mai om bord på Hurtigruten, å bruke bildet på et bokomslag til på en nettside for å ønske alle kunder en hyggelig 17.mai. Alt det er å regne som kommersiell bruk og må avklares med og betales til fotografen på forhånd.

Har bedriften din aldri hørt om «redaksjonell bruk eller kommersiell bruk» – da er det sannsynlig at du og din virksomhet ikke kvalifiserer for «redaksjonell bruk» og dermed gjelder markedets priser og lisenser for deg.

Åndsverkloven: Tommelfingerregelen

 

Royalty free? Copyright? Lisens? Avgifter?

Jeg tar for meg det mest grunnleggende i hvert punkt under:

Opphavsrett:

Alle som skaper kunstnerisk verk/ skriver / tar bilde/video  har etter norsk og europeisk lov automatisk opphavsrett på verket og skaperen kalles da «opphavsmann». Opphavsmannen eier alle rettigheter til sine verk og kan velge å lage avtaler med hvem og hvordan og hvor lenge en eller flere kan bruke /gjengi / vise / selge / benytte seg av verket. Det gjelder fra enkle ting som når du skriver et blogginnlegg helt fram til store verk som musikkutgivelser eller teaterforestillinger (hvor situasjonen er litt mer komplisert).

Opphavsrett handler altså om hvem som eier verket og dermed hvem som får bestemme over det. (Det finnes også noen unntak som f.eks å avtale på forhånd at alle verk som journaliststudenten skriver for avisen mens han/hun er vikar eies av avisen og ikke av forfatteren, såkalte «work-for-hire» avtaler).

Bruksrett:

«Bruksrett» er retten som opphavsmannen gir til en eller flere andre som ønsker å bruke verket – mot betaling eller ikke – helt ettersom opphavsmannen bestemmer. Som skrevet over: Opphavsmannen eier alle rettigheter til sine verk og kan velge å lage avtaler med hvem og hvordan og hvor lenge en eller flere andre kan bruke / gjengi / vise / selge / benytte verket. Opphavsmannen selger altså ikke eierskapet men «retten til å bruke verket».

Det er nokså vanlig å selge samme verket til flere uavhengige samtidig. En fotograf kan f.eks selge et bilde av en 17.mai kake til et rederi for å bruke bildet kun i en Facebookannonse i én uke før 17.mai – eller selge mer omfattende bruksrettigheter(lisenser) til en høyere pris (f.eks. bildet kan brukes fritt som rederiet ønsker i 10 år på nett, papir, video, tv, til ubegrenset mange seere, osv).

Mange blander ofte «opphavsrett» og «bruksrett».

Et kjent problem er at Facebook tvinger ALLE brukere (uansett om privat eller bedrift) å gi dem ubegrenset bruksrett til ALT som lastes opp. Det betyr Facebook (og kun Facebook) kan bruke dine bilder i all evighet for å markedsføre seg (også etter at du selv har slettet de fra Facebook) – mens du fortsatt eier opphavsretten og står fri til å selge bruksretten til mange andre.

OBS: Det betyr heller ikke at du har lov å bruker bilder / tekster / videoer som ligger på Facebook helt gratis. Det samme gjelder med bilder du finner på Google, Instagram, videoer på YouTube o.l.  – Ønsker du å bruke noe må du spørre om lov og evt kjøpe rettigheter til å bruke det. Det er altså ikke lov å laste ned et bilde / video og så laste det opp på egene sider / profiler. (Kreditering / link til opphavsmannen er heller ikke nok – du må spørre FØRST)

Unntak er å dele [«share»] / innbygge [«embed»] noe slik at det kommer fra opphavmannens konto / profil. – F.eks: Har altså TVNorge lastet opp «Ylvis – The Fox» på YouTube så har du lov å bygge inn videoen i bloggposten din. (Men du har ikke lov å laste ned videoen, og så laste den opp til din YouTube kanal).

Det å finne opphavsmannen og spørre etter lov kan være tidkrevende – både for deg og for opphavsmannen – derfor finnes det f.eks. TONO som tar seg av alt som har med rettigheter rundt musikk å gjøre. For bilder, tekster eller videoer er det desverre ikke alltid like enkelt.

I Norge er det Medialounge som gjennom lisensavtaler, gir blant andre kommersielle aktører (merkevarepublisister) bruksretten på redaksjonelt innhold fra over 1500 internasjonale publisister.

Royalty Free:

Noen opphavsmenn og opphavskvinner for den saks skyld :) har valgt å gjøre det hele mye enklere for seg selv og alle oss og tilbyr sine verk «royalty free». Det betyr at du får bruksrett «avgiftsfri» (Avgift = «royalty») – du trenger altså ikke forhandle pris eller telle opp hvor mange som har sett videoen / bildet eller hvor mange besøkende som vært på konserten for å så få en ferdigkalkulert regning fra TONO,  eller ifra opphavsmannen.

Det betyr heller ikke at du får tak i verket gratis eller at det ikke er beskyttet av opphavsretten, men at det trenges ikke å forhandle pris for bruken,-med en lav engangsavgift så kan du bruke det til det meste. F.eks. finnes det iStock hvor du enkelt kan kjøpe et 17.mai bilde for ca $33 for å så bruke det på bloggen din eller i en annonse på Facebook. Før du kjøper noe: les gjennom lisensen som medfølger for å forsikre deg at det du har tenkt å bruke verket til er faktisk lov. Ikke alle «royalty free»- lisenser er like og hvis du blir tatt i å bruke verket til noe annet enn det som lisensen er ment for så hjelper det ikke at verket er «royalty free», da må du betale straff (penalty).

Ulempen med «royalty free» er at ALLE kan kjøpe samme verket til lav pris og det kan betyr at i verste tilfelle så bruker både din bedrift og en eller flere av dine konkurrenter det SAMME bildet (!) Ønsker du å unngå det må du betale en fotograf til å ta UNIKE bilder for deg.

Bård Leberg fra Bisnode har anbefalt denne blogglinken  fra Problogger for å finne gratis bilder

Creative Commons:

Er en lisens som ble populær på samme tid som internett:  Verket og informasjonen er gratis. Ikke bare «royalty free» men gratis = alle kan gjøre hva som de ønsker med verket.

Tanken er at ikke kun opphavsmannen skal bli inspirert til å skape verket men hvem som helst kan bli inspirert av verket til å gjenskape basert på verket, dette må du vanligvis kjøpe rettigheter til.

Samtidig så finnes det flere muligheter for opphavsmannen å styre og begrense rettighetene:

«CC BY» lisensen betyr fri bruk og «remixing» / forandring av verket og opphavsmannen MÅ krediteres.

«CC BY-NC-ND» lisensen betyr bruk av verket kun i uforandret form og  ikke i kommersiell sammenheng og opphavsmannen må krediteres.

Les mer om «CC»-lisensene her.

Sitatrett

For de fleste verk som bøker, videoer og artikler gjelder det «egne» regler for å bruke et kort sitat i et annet verk. F.eks. er det ofte lov å bruke noen sekunder av en film eller dataspill når en lager en anmeldelse av verket. Dette kan derfor ikke strekkes veldig langt og hvis du ønsker å bruke store deler av f.eks. en artikkel fra en avis i ditt blogginnlegg så må du spørre om lov.

Til og med opphavsverk som Bibelen underligger åndsverksloven og kommer med strenge krav om bruks- og sitatrett!

Foto: Tobias Michel

Foto: Tobias Michel

 

Tilslutt vil vi ta med to engelske artikler, der den ene handler om fotografen Pat Pope som har tatt bilder av et band hvor managementet deres ønsker å bruke bildene hans gratis mot kredittering i en ny bok som kommer ut hvor han bl.a svarer: «If I want to release a music album, can I use your music in it if I give you a “proper credit”?» Innlegget kan du lese her.

Gå heller ikke glipp av mannen som tar andres bilder fra Instagram og selger de videre for store summer. Les mer om Richard Prince her: Richard Prince Selling Other People’s Instagram Shots Without Permission for $100K

På den sikre siden

Med dette håper vi at du nå har fått forståelse for åndsverkloven og rettigheter slik at du kan være på den sikre siden når du skal publisere bilder, tekst eller video på nett og andre steder.

 

Mvh

Vanessa Raphael (grunderminds.com) & Tobias (videoblogging.no)

 

PS: Trenger du kyndig fagfolk? Leogriff er et selskap som driver med IP og opphavsrett

PS2: Ønsker du å finne ut hvor bildet  ditt er brukt på nett? Da kan du laste opp bildet ditt eller legge inn url til bildet ditt her på Google:

Screen Shot 2015-05-20 at 18.34.02

Skjermbilde fra Google.com

 

PS3: Vi har laget en Facebookgruppe som fokuserer på bilde og video for de som jobber med sosiale medier. Heng deg gjerne med her :)

Ønsker du å følge oss i sosiale medier så finner du oss her:

Facebook:

Vanessa: www.facebook.com/grunderminds

Tobias: www.facebook.com/videoblogging

Instagram:

Vanessa: @OutstandingHealth

Tobias: @TobiasMichel

Twitter:

Vanessa: VanessaRaphaelM

Tobias: Videobloggingno

YouTube:

Vanessa: Vanessa Rapahel

Tobias: videobloggingno

Legg inn en kommentar